Duften av delikatesse

Sylte, safte og konservere. Tre ord som har vært litt bortgjemte i vokabularet. Men som det sakte men sikkert børstes støv av nå i våre dager. I mitt liv har de alltid vært der, for jeg hadde en mor som både var en «sanker» og en god kokk. Hun gikk på fransk matlagingskurs allerede på 80-tallet, og vi hadde retter på bordet ingen av oss andre i familien hadde hørt om, langt mindre kunne uttale navnet på. Som tilbehør til mange av disse rettene hadde vi geléer, chutney og syltetøy for å nevne noe. Og alt sammen var hjemmelaget. Enten fra frukt og bær vi hadde i egen hage, eller fra de utallige sopp- og bærturene mamma gikk på hvert år.

Syrinsesong

På den tiden min mor syltet og saftet, var det for å ha mat til vinteren. Da var utvalget i butikkene begrenset, i tillegg til at produktene var relativt dyre. I dag er situasjonen en annen, og jeg får ofte spørsmålet om hvorfor jeg lager ting selv når jeg kan kjøpe? Mitt svar er som regel – hvorfor kjøpe når man kan lage?

I vår hage kan jeg lage noe nesten hele tiden. Og akkurat nå er det … syrinsesong! Hvem hadde vel trodd at vi i disse dager vandrer rundt i duften av en delikatesse? Syrinklasene. Der de henger i alle nyanser fra rosa, via lilla til blått og som blomstrer så vakkert nå på forsommeren.

Duftsyrin – en gammel traver i norske hager

Vanlig syrin, eller «duftsyrin» som den kalles av mange, vokser vilt i Sørøst- og Øst-Europa. Den kom til Norge på 1800-tallet, og fant fort veien til både store og små husmannsplasser. Den dufter deilig, er lettstelt, kan brukes både som busk og tre, og kan altså konserveres. Den gir en mild, parfymert smak, og du kan lage både saft, gelé og sorbet av den. Jeg skal imidlertid ikke skryte på meg at jeg har brukt den lenge. Jeg har i flere år notert meg at det finnes oppskrifter på nevnte godsaker, men det var først i år at jeg fikk ånden over meg. Geléen er nå i boks og i kjøleskapet står det en plastdunk med syrinsaft til bløt. Jeg gleder meg allerede til forsommerens vakreste duft … til vinteren.

Gelé:­­

• ca. 15 dl blomster
• ca. 2,3 liter kokende vann
• 2 kg sukker
• 2 sitroner
• 2 poser Certo fruktpektin

Plukk blomstene av stilkene. Legg dem i en bolle du har et tett lokk til. Hell på kokende vann. Rør rundt, sett på lokket og la stå i kjøleskapet i 1-3 døgn. Sil av. Kok opp saften med sukker og sitron. Når saften koker har du i Certo fruktpektin og lar det koke et par minutter til.

Dette blir en veldig søt gele. Du kan evt. lage den mindre søt ved å ha i mindre sukker. Sukker har imidlertid en konserverende effekt, så mindre sukker gir kortere holdbarhet. Mer syre, som sitronsyre eller sitronjuice, kan evt. kompensere for dette.

Syringele gir en mild, parfymert smak. Og bruker du ikke opp alle blomstene, kan resten settes i en vase på stuebordet. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Kilder: matmerk.no, wikipedia.no, Hagen for alle